logoBuskap

INTERVJUER/REPORTASJER

Grasbasert produksjon med konsentrert kalving

Krukerinkfamiliens mål er å foredle gras til melk med minst mulig bruk av kraftfôr. De driver beitebasert melkeproduksjon med konsentreret kalving, og bruker også NRF i krysningsopplegget sitt.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

INTERVJUER/REPORTASJER

Melkveebedrijf Baneman i Gelderland i Nederland

  • Gerbert og Linda Krukerink

  • 1070 dekar (sammen med bonden som oppdretter kvigene) – 250 dekar mais – resten gras

  • 178 melkekyr (Holstein – Brown Swiss – NRF)

  • Avdrått på 9 000 kg EKM

  • Kalving november og desember

Beitekart. Første del av sesongen beites skiftene på høyre side av veien (180 dekar) og etter hvert tas skiftene på venstre side i bruk (120 dekar).

Gerbert og Linda Krukerink er 4. generasjon som driver gården. De har 178 melkekyr i fjøset og driver økologisk. Nytt fjøs for sinkyrne er under bygging og fra 2019 har kvigeoppdrettet vært satt bort til en annen bonde, som ikke lenger driver melkeproduksjon. For dette betaler de en fast pris på 2 euro pr. kvige og dag pluss en bonus hvis melkeprisen er god.

Beiter 10 timer på dagtid

Vogna som høster graset som kyrne fôres med inne på fjøset.

Vogna til direktehøsting er designet slik at graset flyter opp i ei bøtte med vann noe som viser at graset er svært skånsomt behandlet.

Gerbert Krukerink produserer 9 000 kg EKM med bare 15 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM. Legg merke til hvor langt graset er, men det så ikke ut til å dempe kyrnes opptak av det.

Inne fôres kyrne med direktehøstet gras.

Trerasekryssing med Holstein (fra Irland eller New Zealand, Brown Swiss og NRF skal gi gode beitedyr med høy produksjon. Kua til venstre har også noen gener fra den gamle nederlandske rasen Mrij. Kua i midten er NRF-krysning og den til høyre Brown Swiss-krysning.

Kyrne er på beite på dagtid og fôres med ferskt gras når de er inne. I år ble de sluppet på beite 9. mars og kyrne får 10 dekar nytt beite hver dag. I starten av sesongen beites 180 dekar som senere utvides med 120 dekar, slik at beitearealet totalt blir på 300 dekar. Inne fôres kyrne med ferskt gras og kraftfôrforbruket ligger på beskjedne 15 kg pr. 100 kg EKM med en ytelse på 9 000 kg EKM.

Gården er under omlegging til økologisk drift, som skal gi litt bedre marginer. Pristillegget for øko-melk ligger på 10 eurocent (NOK 1,40).

Trerasekryssing

René Lubberdink hadde ingen til å ta over etter seg og valgte å slutte med melkeproduksjon, men fortsette som kvigeoppdretter for Krukerinkfamilien. Han forteller at rasene som brukes er Holstein, Brown Swiss og NRF. Holstein brukes for å få mye melk, mens bein og klauvertrekkes fram som fordelene med Brown Swiss. Han mener fruktbarhet er NRF-kuas største styrke. René forteller at NRF-krysningene er slow starters. De melker ikke veldig mye 1. laktasjon, men øker for hver laktasjon og gjerne med rundt 1 000 kg. De har stor kapasitet til fôropptak av gras og god jurhelse er en stor fordel i en økologisk besetning som ikke skal bruke antibiotika. Mye melk med høyt tørrstoffinnhold basert på mest mulig gras er hovedmålet for avlen.

Satser videre

Et nytt bygg som skal huse sinkyrne pluss lagring av redskap og maskiner er under bygging på gården og Gerbert ser optimistisk på framtida. Omleggingen til økologisk drift skal bedre lønnsomheten og siden arealgrunnlaget er bra, er ikke de nye gjødselreglene noe problem her. Gerbert er overbevist om at grasbasert melkeproduksjon har framtida for seg.

Fordeler med ferskt gras

Under besøket på gården fikk vi en innføring i bruken av ferskt gras. En selger av høstingsvogner til ferskt gras har selvsagt interesse av å framstille dette i mest mulig positivt lys, men vi gjengir noen av argumentene. Med ferskt gras er det null tap/svinn, men det alltid vil være tap ute på beite. Med høstevogn for formålet høstes graset skånsom, kuttes ikke, er ikke i berøring med bakken etter at strået er kuttet og komprimeres ikke. At graset ikke blir komprimert betyr at det ikke så lett blir varmt. At stråene er hele og ikke knust betyr at det ikke synker i vomma (se bildet) og det vil være en fordel for utnyttingen. Salgsrepresentanten mente at ved å fôre 10 kg tørrstoff med ferskt gras vil det ikke være behov for soya. Det kan også blandes inn 1,5 til 2 kg tørrstoff med ferskt gras i en fullfôrmiks, men blandingen må ikke kjøres for lenge. Frisk lukt av fôret skal stimulere til økt fôroppptak. Baksiden med det presenterte opplegget er selvsag at det skal kjøpes inn ei spesialvogn til en anselig sum penger.